Spir, 2022

I 2022 var jeg festivalkunstner under Bergen kirkeautunnale, en årlig festival for kirkemusikk. Jeg fikk oppdraget med å fotografere kirkespir i Vestland. Utover det hadde jeg frie tøyler. I bildene har jeg bokstavelig talt lekt med skjæringspunktet mellom himmel og jord, nemlig spiret, men samtidig satt det inn i en helt ny kontekst.

Noen spir er små og enkle, andre er store og detaljrike. Felles for spir er at de troner øverst på kirketårnet. Spiret er høyest oppe og lengst borte. Likevel er spiret en svært viktig del av den arkitektoniske helheten.

Rent praktisk er det vanskelig å komme nær et spir. Med unntak av spiret til Johanneskirken, som for tiden er tatt ned i forbindelse med reparasjon (for øvrig en sjelden anledning til å komme tett innpå et spir), er bildene derfor tatt med telelinse. Fotografiet som medium gir mulighet til å eksperimentere med komposisjon, vinkler, lys, rom, linjer og speilbilder. Når man står langt unna, kan man samtidig være svært nærme.

Bildene er tatt slik du ser de. Likevel kan du kanskje tenke at noe ikke stemmer. Hvorfor er spiret opp ned? Hvor kommer de andre elementene i bildet fra? Her kan du la fantasien løpe fritt, eller kanskje ser du hvordan bildet faktisk er tatt?

For meg, som jobber både med fotografi og arkitektur, er det å dokumentere små kunstneriske perler, som spir viser seg å være, en fin anledning til også å utfordre oppfattelse av hva spir er.

Ordet spir kan for noen være religiøst, eller kanskje et symbol på tiden. Andre igjen forbinder spir med natur. Det spirer og gror. I bildene har jeg derfor lekt med spir og symbolikk. Både sammen og hver for seg kan bildene oppfattes svært forskjellig, avhengig av hvem som ser.

Bildene er utstilt i Bergen Domkirke høsten 2022.